Jeg er ei norsk jente på 15år som lurer på om du kanskje kan være til hjelp for meg?
Krysser virkelig fingrene for dette!

Du skjønner, jeg plages virkelig med mareritt om nettene. Nå i det siste har det blitt verre, og det er akkurat som om det er noen som vil fortelle meg noe.
Vokste opp i et hus som har hatt mange eventyr bak seg, siden det er ganske så gammelt. Da jeg bodde der, husker jeg at jeg følte det var noe spesielt ved dette huset, noe jeg ikke helt kunne sette fingeren på. Jeg flyttet der i fra da jeg var 7år gammel.
Bestemoren min, som bodde der for mange år siden, har fortalt at hun flere ganger så en gutt som bodde der før i tiden. Hun hadde fortalt det til flere medlemmer i familien og venner, men alle bare lo av henne, siden ingen av dem hadde sett gutten selv. Kanskje er det ikke så rart, for det var kunn bestemoren min som faktisk trodde på at mennesker kunne komme tilbake, om det var noe ugjort i livet deres, når de måtte forlate de levendes verden.
Hver gang bestefaren min er bortreist, låner jeg huset til overnattinger og venninnetreff. Det rare (da.: mærkelige) var at første gangen ei venninne av meg trådde innenfor døra til huset, følte hun at det var en spesiell atmosfære.
Her en natt, for ca to måneder siden, sov jeg og ei venninne alene i huset. Rundt halv to tida på natta sto vi foran speilet i gangen, da et forferdelig bråk oppstod. Det var som om mange kjeler datt ned fra en hylle som sto høyt oppe på en vegg. Vi fortalte dette seinere til bestefaren min, og han kunnne ikke skjønne at det stemte, for det var ingen logisk forklaring; det var ingenting under gulvet eller i kjelleren som kunne lage et slikt bråk.
Slike mystiske ting skjer i huset hans når jeg er alene der; som at noen går i trappa opp til 2. etasje med gjevne mellomrom og at radioen kan skifte volum helt uten mening. Så har jeg begynt å drømme....
Faktisk oppstod drømmene lenge før jeg ble virkelig var' på at knirkingene i trappa ikke kunne komme av selve treverket, at volumet på radioen plutselig kunne bli utrolig lav av seg selv..
Tror det begynte for rundt 2 år siden, men nå i det siste har det blitt mye mer intenst.

Hadde for litt siden konfirmasjon, og selskapet ble holdt i en bygning som ble bygd tidlig på 1800-tallet. Det var absolutt ingen sjanse for at den gammeldagse sofaen skulle røre på seg uten at noen dyttet til den. Men da jeg satt alene i den i et par minutter, begynte den plutselig å riste voldsomt. Husker jeg ble nevøs, men trøsta meg med at det var sikkert noe tungt som kjørte utenfor. Men moren min sa seinere at ingenting kunne riste der inne, absolutt null sjanse for det. Så da jeg fortalte dem andre det, lo hele flokken og sa jeg var ei skøyerjente... - Det er ingen som tror meg når jeg forteller ting som har skjedd, men som ikke har noen logisk forklaring. Jeg selv begynte å tvile med den ristinga og sånt, men d var alt for kraftig risting, til at det bare kunne være meg selv som rugget på den.

Så har vi drømmene mine...

Som regel har jeg mareritt for tida, og da handler dem ALLTID om dette huset. ALLTID begynner historien inne i huset, og som regel blir jeg jaget rundt hele området rundt eiendommen.
Jeg kan aldri se hva som forfølger meg, bare det at det går ikke ann til å gjemme seg.
Spesielt en drøm husker jeg godt, der jeg løper og løper og skjer masse greier, og til slutt havner jeg utenfor huset igjen.
Når jeg kikker inn i et av stuevinduene, ser jeg flere skikkelser som sitter rundt bestefaren min. Bestefar vet ikke at dem er onde, men de sitter der og gliser til meg, som står utenfor vinduet.

Altså drømmene mine handler veldig mye om forfølgelse og ondskap, men også om et krav på hjelp.
Jeg må alltid hjelpe skikkelsene, få dem på rett plass, for at bestefar kan gå helt fri. Det dumme er at jeg aldri kan huske hva jeg gjør for å befri han, men det er jo ikke alltid det er slik at han er fanget.. Bare det at dem MÅ ha tak i meg for en grunn, og dette holder på hveeer natt nesten.

I natt våkna jeg 2 ganger, og hver gang var jeg totalt svett. For en stund siden våkna jeg opp og var like svett som om jeg skulle løpt med Fanden i hælene.
Dette er ikke noe spesielt hyggelig, og jeg har ingen anelse om hvordan jeg kan bli kvitt disse drømmene. Egentlig synes jeg dem har blitt en del av meg, har drømt om dette så sinnsykt lenge.
Men jeg lurer faktisk på om det virkelig er noe i huset til bestefar som vil meg noe. Kan det være at gutten bestemoren min så, er den samme gutten som "skøyer" med meg når jeg er alene i huset? For det må jo være noe med dette huset, siden alle drømmene handler om akkurat den eiendommen og stedet rundt.
Det har også skjedd underlige ting hjemme hos meg, som en gang gikk dørhåndtaket helt ned av seg selv, slik at døra ble lukket opp. Jeg har senere prøvd å overbevise meg selv om at den episoden var en drøm, men dypt inne vet jeg jo at jeg var totalt våken da det skjedde.

Så hva tror du, Peter? Tror du også alt dette har en forbindelse? Og har du noen forslag til hva jeg kan gjøre? Tenkte kanskje at du er den rette mannen til å hjelpe meg, siden du både er prest og driver med drømmetydning.

Moren min sier at hun tror på alt det jeg sier, for jeg ville aldri funnet på noe slikt. Og kan det være at jeg er mer åpen for ukjente, enn noen andre kanskje er? Bestemoren min hadde visst blitt skikkelig skremt av synet av gutten i huset.
Jeg har alltid interessert meg for det ukjente, kanskje ikke like mye som nå da ting har begynt å skje uten logiske grunner...

Håper virkelig du kan hjelpe meg, selv om det er vanskelig bare over en mail. Var derfor jeg skrev en såpass lang en, så du kanskje fikk et lenger inntrykk av hvordan ting henger sammen.

Hilsen en lurende Pi.